Rimini Protokoll

Home

previous
enno

JEG SØKER

Navn: Erik Osvik

Alder: 30
Distrikt: Gamle Oslo
Nasjonalitet: Norsk 

Jeg bor for meg selv i en 2-roms OBOS-leilighet i Kværnerbyen.

Jeg arbeider som rettshjelper og advokat i Humlen & Rieber-Mohn Advokater. 

Jeg tilhører de som elsker å reise bort, de enslige, de sta, de som vil vinne, de verbale, de som elsker alt som er spesielt, og de som absolutt ikke kan gjøre det samme som alle andre selv om det kan være fornuftig, men jeg tilhører ikke de som er på Facebook, de som har bil, de som var Michael Jackson-fans da de vokste opp eller de som alltid synes alt er greit.

Jeg bor i Oslo fordi dette er byen jeg er født og oppvokst i. Jeg har bodd mesteparten av livet mitt der, og aldri bodd noe annet sted i Norge. Oslo er en fantastisk by, men den blir noen ganger for liten. Jeg har flyttet til utlandet mange ganger, og bor akkurat nå i Rio. Oslo er best etter lengre tids fravær, og i en folketom solskinnsdag i fellesferien.

Jeg har lite kjennskap til Ibsen og En folkefiende før nå. Etter min oppfatning er man neppe ”sterkest” alene, da det er vanskeligere å få gjennomført tanker og ideer uten andre. Så selv om det krever mye mot og karakter å stå alene mot resten av samfunnet, så er det vel ikke da man står sterkest, selv om det kan bidra til å skape en slags helte-snøballeffekt.

For meg er møtet med innvandrerne i Oslo det største vendepunktet i livet mitt. Dette er en prosess og en endring over lang tid, fra jeg var liten. Gjennom å vokse opp med venner som hadde foreldre fra andre land fikk jeg tidlig interesse for alt som var annerledes, og reiste alene til utlandet første gang som 6-åring for å besøke en venn som flyttet til utlandet. Jeg har siden den gang kontinuerlig reist til utlandet, og har vært bosatt i en rekke andre land over tid. Jeg har arbeidet i over 5 år som rettshjelper og advokat, hvor en stor del av oppdragene har vært å ivareta utlendingers rettigheter i Norge overfor den norske staten. Jeg har således blitt kjent med andre kulturer og land, samtidig som jeg er godt kjent med de utfordringer utlendinger har i Norge.Dette har gitt meg svært mye i livet, og jeg er takknemlig for bidraget innvandrerne i Oslo har hatt på livet mitt.

Jeg tar buss 32 fra Kværnerbyen til Nationaltheatret for å komme meg til forestillingene.