Jeg er musiker, miljøarbeider, drosjesjåfør og lydtekniker.

Jeg tilhører musikk-elskerne, fedrene, arbeiderne, de økonomiske økonomene, optimistene, de som liker å holde seg informerte, de som er forbannet på journalister og politikere, de som tar av, gitaristene, de som irriterer seg over de som sier at de jobber så hardt, de som jobber hardt med alt annet enn det de burde jobbe hardt med og de lojale men jeg tilhører ikke de streite.

Jeg bor i Oslo fordi jeg elsker byliv. Det er mye mer mennesker rundt meg, man får mye mer innblikk i liv og handlinger og måter å gjøre ting på. Jeg flyttet til Oslo fordi jeg var glad i musikk. Jeg vil bli boende her i byen, akkurat her jeg bor nå.

Jeg tipper jeg har sett En folkefiende på Fjernsynsteatret som 10-åring. Når jeg tenker på utsagnet «den sterkeste mann er den som står mest alene» så tenker jeg: «Ja huttetu! Flokkdyr!»

For meg var det et vendepunkt å bli far. Det å få barn, og oppleve utviklingen fra null til fem år - det å se livet utfolde seg på den måten, at man er så egen som individ – det så jeg ikke før. Det er lettere å få en forståelse for andre nå.

Til forestillingen går jeg nedover Maridalsveien. Om jeg har penger så tar jeg taxi. Jeg foretrekker drosje i stedet for trikk eller buss.