Jeg er tekstforfatter i Schjerven reklamebyrå. 

Jeg tilhører musikkelskerne, de liberale, scooterkjørerne, idéprodusentene, fedrene, ateistene, bloggerne, de politisk aktive, de vitenskapelige, urbanistene, pilotene, bokleserne, modellflybyggerne, tv-titterne, kjøttelskerne, syklistene og teaterelskerne som aldri går på teater men jeg tilhører ikke sosialistene, Arbeiderparti-velgerne, de religiøse, tilhengerne av alternativ medisin, dressfolket, markatraverne, golferne, de reisende, kokkene, vegetarianerne eller klassisk musikk lytterne.

Jeg flyttet fra Drammen til Oslo i 1984. En kamerat av meg hadde en stor leilighet som jeg spurte om å få flytte inn i. Siden da har jeg bodd mange steder i byen. Det er noe spesielt med Oslo, den kommer under huden på deg. Jeg vil aldri flytte herfra fordi det er en fantastisk by.

Jeg synes En folkefiende er et viktig stykke, det er blant mine favoritter. "Den sterkeste mann i verden er han som står mest alene" kan være sant. For Thomas Stockmann handler det om moralsk integritet. Ensomhet er en god ting hvis det er selvvalgt. 

Da jeg var 19 år følte jeg meg udødelig. Jeg jobbet i en fabrikk på den tiden, på en stor maskin som produserte papirtallerkner. For å sjekke temperaturen på maskinen, måtte jeg klatre opp på den, men mens jeg sto der oppe, kom en stor metallbom mot hodet mitt, bakfra, jeg så den i siste liten og rakk akkurat å dukke og kaste meg ned fra maskinen før den traff meg. Etterpå ble jeg liggende på gulvet og gråte som et barn. Jeg skjønte at hadde jeg ikke hoppet da, hadde jeg vært død. Den opplevelsen forandret meg. Jeg var ikke udødelig lenger.

Jeg kjører scooteren min til Nationaltheatret.