Rimini Protokoll

Home

previous
enno

JEG BRENNER ENTEN FULL FLAMME ELLER IKKE I DET HELE TATT

Navn, Tore Bakker

Alder: 64

Bydel: Bjerke

Nasjonalitet: norsk

Jeg bor i en enebolig sammen med min kone.

Jeg er gym-lærer og jeg underviser også i matematikk og naturfag.

Jeg tilhører de som handler, de aktive, de engasjerte, lærerne og de felleskapsorienterte men jeg tilhører ikke egoistene, de slappe, fundamentalistene, de ekstreme eller de arrogante.

Jeg er født her på Årvoll. Kona mi arvet denne tomta, og faren hennes hadde faktisk tidligere en liten hytte her som han vokste opp i. Vi rev ned den og bygget huset vårt her på sytti-tallet. Nå for tiden ser vi etter andre steder å bo fordi vi etter hvert ønsker å flytte til en leilighet. Men vi skal fortsette å bo i Oslo – enten her, på Oppsal eller Grefsen. Det viktigste er å være nær skogen – jeg er sikker på at vi kommer til å gå rundt her med rullatorene våre - eller skiene våre. 

Vi brukte Ibsen mye i lærer-utdanningen, også En folkefiende med dr. Stockmann. Jeg har veldig sans for Ibsens drama generelt, også En Folkefiende. Stykkene tar opp grunnleggende spørsmål – etiske spørsmål som er tidløse og kan stilles om en i en annen drakt i dag. Jeg er opptatt av fellesskapet, det å arbeide i flokk. Dersom fellesskapet fungerer, så fungerer det også for den enkelte. Slik tar vi vare på de som sliter mest. Jeg tror på likhet, samfunnet er tjent med at folk er jevnbyrdige. Dette forebygger konflikter. Konflikter i verden er i stor grad skapt av forskjeller. I min lærergjerning er jeg også veldig opptatt av det. I dag så er skolene et av de få stedene som representerer en motkultur til den egosentriske massekulturen vi lever i. I forhold til utsagnet «den sterkeste er den som står mest alene» så tenker jeg at du alltid bør stole på egne krefter. Men det må ikke bli slik at du skal gjøre noe på bekostning av andre. Ære være den som står i det - som tør å stå fast, bakket opp kun av egne etiske og moralske verdier. Det er vel i bunn og grunn ganske tosidig  

Et vendepunkt for meg ble da jeg tok et rektor-kurs i 86. Før kurset hadde jeg brukt mye tid på å tenke at jeg ville bli rektor men i løpet av kurset skjønte jeg at det ikke lå for meg å sitte bak et skrivebord. Jeg liker å undervise, og jeg trives blant elevene mine. 

Jeg går rett ned til tbanen og tar den videre til Nationaltheatret.