An Enemy of the People in Oslo

Jeg jobber i lønningsavdelingen på Flyktningehjelpen

Jeg tilhører de kultur-interesserte, de som liker bedre å spise maten enn å lage den, de effektive, de tilbakeholdne, de skeptiske, de deltidsstuderende, de som vet hvor viktig utdanning er, de som liker å plage seg selv, mødrene, de som står på ski og faller og de reflekterte men jeg hører ikke til de late, de hageinteresserte eller de som liker forvaltningspolitikk. 

Jeg bor i Oslo fordi jeg traff Arild og giftet meg med han.  Det tok meg en stund å tilpasse meg – jeg kommer fra Moskva og der hadde vi så mange valgmuligheter. Til å begynne med følte jeg meg innestengt i Oslo, og jeg oppdaget at jeg savnet storbylivet. Noen ganger savner jeg det fortsatt. Når jeg går turer i Oslo så har jeg følelsen av at jeg hele tiden kommer tilbake til de samme stedene. I Moskva var det annerledes – her finner man hele tiden nye steder å oppdage. Det tok litt tid å tilpasse seg hverdagslivet her – det er roligere og mer rutinemessig. Det er mer temperament i Russland – de er mer spontane. Byråkratiet i Russland er mye vanskeligere enn i Oslo.  Jeg trives veldig godt med naturen her, og jeg tror nok at jeg fremdeles bor i Oslo om ti år.

Slik på sparket identifiserer jeg meg ikke med En folkefiende, men jeg liker Ibsen. Jeg er helt enig i at «den sterkeste mann i verden er den som står mest alene». Absolutt.

Det var et vendepunkt for meg da jeg flyttet fra Moskva til Oslo. Jeg måtte lære alt på nytt. Jeg flyttet fra Moskva fordi jeg ikke ønsket å bli gammel der.

Jeg tar t-banen fra Haugerud til Nationaltheatret sammen med sønnen min Mattias.